torsdag 17. desember 2009

Vinter i Rouen










Det har falt mellom 5 og 10 cm snø siste døgn, siste tretti døgn ikke mer. Temperaturen er 1 plussgrad, mot normalt 5 plussgrader. Det er lenge siden det er kommet så mye snø i Rouen. Alle busser står, biler står på tvers i veibanen, de har stanset mot fortauskanter, gjerdestolper med mer. Togene er forsinket, og på flyplassen i Paris meldes det om en halv til fire timers forsinkelser. På lycée Corneille går livet som før, bortsett fra at alle som kom inn porten ved Joyeuse i dag morges ble bombardert av snøballer. En lek Napoleon visst skal ha mestret til det ytterste da han gikk på skolen.

torsdag 3. desember 2009

Pepperkaker

Forberedelsene til den norske seksjonens årlige julefest er i full gang. Onsdag kveld var secondene og fransklærer Madame Rouget i 20 rue Alsace Lorraine for å lage årets pepperkaker. Kvelden startet med ordentlig norsk spagetti boulougnaise og norsk cola. Deretter ble det laget pepperkaker med form, men enkelte utfoldet seg også fritt med norske flagg, snømenn og Minni Mus i pepperkakeutgave. Norges peneste dialekt ble kåret i løpet av kvelden. Noen av elevene klagde litt på deigen som seksjonslederen hadde laget dagen i forveien, og en av elevene, som også har en særegen dialekt, gjorde regelrett mytteri i løpet av prosessen. Ikke desto mindre ble det to bokser fulle med deilige pepperkaker som nok vil skape stor glede på årets julefest. Bon appetit!




onsdag 2. desember 2009

Utdanningssymposiet

For noen startet symposiet allerede torsdag kveld med middag på La Toque d’Or på Vieux Marché. For andre startet det med at inviterte gjester ankom Rouen fredag kveld. For de aller fleste startet det lørdag klokken 12 etter at undervisningen var slutt og skolebygningen tømt for elever. President i Ganger-Rolv, Nils, ønsket velkommen og deretter åpnet Gunn Erla Tønder med et meget nyttig foredrag om Samordna opptak. Hun var litt overrasket over at elevene kjente så dårlig til nettsidene deres - http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk-utdanning/ - men det har helt sikkert endret seg etter hennes innlegg. Vi fikk også vite at kvoten for realfagspoeng for elever på S er hevet fra 3,5 til 4. Samtidig fikk vi vite at det ikke gis poeng for å ha tatt videregående i utlandet. Etter henne var det ANSA Frankrike sin tur - http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Europa/Hovedsiden_om_utdanning_i_Frankrike/ - og i tillegg til alle opplysningene om deres innsats for å promotere nordmenn med utenlandsk utdanning, fikk vi også vite om alle arrangementene ANSA har i Frankrike. Årsmøter, julebord, juleball, tillitsvalgtmøter, kurs for tillitsvalgte osv. Det ble sannsynligvis rekruttert noen kontaktpersoner i løpet av symposiet. .. Til slutt fortalte eksterminal Sondre Pedersen om søknadsprosedyren for de som vil studere i England, det som vel tilsvarer Samordna opptak der. Mye nyttig informasjon fra en entusiastisk Sondre som tydeligvis trives med å studere i York – som er det engelske navnet på den norrøne byen Jorvik – selv om han må dele badekar med 14 medstudenter. Deretter var det pause. Til pausen hadde Christer og secondene bakt deilige boller som gikk ned på høykant. Etter pausen var det stands fra ulike utdanningssteder i Norge dels bemannet av tidligere elever. Eksterminal Stefan Sandstad fra NTNU, Fredrik Molle fra NHH og Martin Rustan vurderte å representere de som gjerne vil ha et friår før de tar fatt på studiene. Symposiet ble avsluttet, for de over 20 sin del, med middag på la Couronne. Alt i alt et vellykket arrangement. Takk til Nils og Christer, og takk til alle fremmøtte fra Lyon og Bayeux.


onsdag 18. november 2009

Jeu de grammaire

Fredag morgen, grytidlig, på norskklasserommet. Seks uthvilte og opplagte elever i full gang med å spille ”bøy verbet i riktig person og tall og lag deretter en setning”-spillet. For ytterligere å oppmuntre til innsats møtte norsklæreren opp med twist i premie til de unge håpefulle. Nesten full pott på enkelte, mens andre nok med fordel kan lese litt i bescherellen på senga.

tirsdag 10. november 2009

11.november

11. november ble høytidelig markert på lycée Pierre Corneille i dag morges. Først Sonnerie aux morts i skolegården. Deretter gikk vi inn til Momument aux morts i hovedbygningen og la ned kranser foran monumentet før noen særdeles velkledde unge herrer fra den norske seksjonen leste fire vers av Til ungdommen, vekselvis på norsk og fransk. Oversettelsen til fransk har elevene selv gjort. Deretter leste franske elever brev fra soldater ved fronten, og de avsluttet med en felleslesning av et dikt. Hele seremonien ble avsluttet med en ny Sonnerie aux morts.

mandag 9. november 2009

Sylfest Lomheim i Caen


L’influence norroise aux noms des lieux en Normandie.

L’ofnec (office franco-norvégienne d’échange et de coopération) à Caen a inauguré une série des conférences sur des thèmes diverse, mais tous surement liés aux rapports entre la France et les pays scandinaves. Ces conférences auront lieu tous les deux mois à l’Université de Caen. Aujourd’hui Sylfest Lomheim, directeur du Conseil de langue norvégienne (Norsk språkråd) et un homme assez profilé dans les médias norvégiens, nous a parlé de deux sujets différents. Premièrement, il a démontré par des exemples précis l’influence norroise sur les noms de lieux en Normandie, et aussi un tout petit peu sur l’influence au lexique français. Après il a expliqué aux Français, et aux Norvégiens, la situation politique linguistique actuelle en Norvège. Commençons par l’influence norroise.

Les vikings sont arrivés en Normandie au 9e siècle. Les Norvégiens par l’Irlande vers le Cotentin, tandis que les Danois sont venus directement du Danemark pour s’installer plutôt en Haute Normandie ou les parties dans l’est de la Normandie. Mail ils parlaient tous la même langue, ce que l’on a l’époque appelait le danois, mai qui était en fait la langue scandinave. Les vikings ont leur nom du mot norvégien vik, qui veut dire baie en français. Ce vik s’appelle aujourd’hui Oslofjorden, et les premiers vikings habitaient les deux cotés de ce fjord. Les Norvégiens se sont installés autour de Cherbourg (qui veut dire le bourg de César), alors on y trouve la plupart des noms liés à la Norvège. Il s s’y sont installés parce que les Norvégiens sont habitués à des très mauvaises conditions agricoles, alors ils ont trouvé la presqu’île Cotentin formidable. Les Danois, au contraire, qui sont habitués à des conditions agricoles très favorables ont trouvé la presqu’île Cotentin très peu intéressante et ils ont choisi de se diriger vers la haute Normandie. De toute façon, on y trouve des noms des lieux qui nous font penser à Ganger-Rolv et ses descendants.

Querqueville – querque – kyrkje – église – le village où il y avait une église. Contrairement à ce que l’on nous a expliqué que tous les lieux qui se terminent en –ville sont fondés par les Romains, Lomheim nous a explique que le suffixe ville était très à la mode et que les vikings se son beaucoup servis.

Yqelon – yq – eik et lon – lund – eikelund.

Ouistreham – ouist veut sûrement dire ouest, et ham c’est soit hamn – port ou heim – foyer. De toute façon, Ouistreham se trouve à l’ouest du fleuve Orne.

Ensuite Orbec – aurebekk – ruisseau des truites, Robec – rød bekk – ruisseau rouge, Caudebec – kald bekk – ruisseau froide, Oulbec – holbekk – hullbekk – ruisseau qui a creusé un trou.

Dieppe veut dire dyp – profond, et Dieppe c’est une des endroits assez rares où il y a un port profond sur la cote normande.

Yvetot – toft, c’est le mot danois pour village, alors le village d’Ivar – prénom scandinave, Robertot – le village de Robert.

Fleur – il ne s’agit pas du tout de ce que l’on s’imaginerait, mais du mot scandinave pour la marée haute ou la pleine mer – flo. Alor Barfleur, Honfleur – des endroits marqués par la différence entre les mers.

Houlme veut dire holme, ou parfois la presqu’île qui peut former un fleuve par ses méandres. Voilà l’endroit où j’on faisait le holmgang, le duel entre deux personnes et qui se terminaient toujours de façon que seulement une d’elles rentre vivante.

Quettehou – Quette – le prénom scandinave Kjetil, hou – haug ou colline en français.
Jersey – l’île de Geir, ou l’île de l’épée, Geir veut dire épée.

La langue scandinave s’est assimilée à la langue normande assez rapidement, mais on sait que Guillaume le Conquérant avait une connaissance da la langue danoise, qui était à l’époque le terme courant pour designer la langue des Scandinaves. En jeune homme, toujours Guillaume le Bâtard, on l’avait envoyé à Bayeux, le dernier endroit où l’on parlait encore scandinave, pour qu’il s’instruise. Apres Guillaume, le norroise est lentement disparu.

En ce qui concerne le lexique français, Sylfest Lomheim nous a donné des exemples suivants :

Equiper- là se cache le mot scandinave skip qui veut dire bateau. Equiper veut dire mettre ce dont on a besoin pour le voyage ou l’expédition dans le bateau.

Draguer – dra qui veut dire tirer, et il nous a expliqué que c’est exactement ce que c’est draguer – attirer.

Puis encore quelques mots marins – tribord qui vient du mot scandinave styrbord, la coté du bateau dans laquelle se trouvait la planche – bord à guider – styre.
Babord – l’autre coté du bateau.

Carlingue – très compliqué. Le mot kar veut dire homme. Si l’on ajoute le diminutif –ing, ça veut dire un petit homme – c'est-à-dire une femme – karling – kjerring. Ensuite le tronc au fond du bateau avait, peut on parfois s’imaginer, la forme d’une kjerring. Donc voilà le mot français carlingue dérivé du mot scandinave karling. Qui veut dire femme.

Quelle est donc la situation politique linguistique actuelle en Norvège ?

D’abord Sylfest Lomheim a précisé que la situation norvégienne – deux langues, le norvégien et le lapon, est tout à fait normale. Une nation avec une seule langue est la situation anormale. Ce n’est que l’Islande qui se trouve dans une telle situation. C’est qui est extraordinaire en Norvège, c’est qu’il y a deux variétés de la même langue. Il nous a ensuite explique que la politique de rapprochement entre les deux langues est abandonnée, mais que les deux langues vraisemblablement se forgeront toutes seules au cours des 50 – 100 ans à venir. La politique aujourd’hui est plutôt de garder la langue contre l’influence anglophone, et de la rendre aussi opérable que possible comme outil de communication. Afin de l’obtenir, il faut guider la langue par des lois, et Sylfest Lomheim a terminé sa conférence en citant le prédicateur dominicain Henri Lacordaire :

« Entre le fort et le faible, entre le riche et le pauvre, entre le maître et le serviteur,
c'est la liberté qui opprime et la loi qui libère »

Une journée très intéressant que nous avons terminée en déjeunant avec Sylfest Lomheim et le personnel de l’Ofnec où l’on nous a offert à la fin du repas un dessert délicieux normande – la teurgeoule, qui nous a pas du tout tordu la gueule.

lørdag 31. oktober 2009

Paris med secondene

Da er Paristuren unnagjort, og vi har opplevd en hel masse. Første kveld gikk vi rett inn i fransk sikkerhetspolitikk og vigipirateplanen som krever ekstra oppmerksomhet i forhold til mulige terroraksjoner. Da vi skulle møte jentene fra Bayeux på métrostasjonen Abesses – for øvrig en veldig kul stasjon – ble toget stående på stasjonen før fordi det var oppdaget et uidentifisert kolli på stasjonen vår, Abesses altså. Umulig å si hvor lenge det ville vare før man hadde fått klarert løypa, så vi tok apostlenes hester fatt og kom litt forsinket til møtestedet. Heldigvis har vi mobiltelefoner, men når det ikke er dekning på restauranten oppstår en nå for tiden litt ukjent situasjon.
Hotellet vårt i Latinerkvarteret er virkelig å anbefale– Hotel Marignan – billig, men rent, ordentlig, hyggelig personale som faktisk snakker engelsk, det er ikke bare noe som står på døra, og en grei frokost. Eneste minus er kanskje manglende nettverksdekning, noe guttene fra Rouen tok mye penere enn jeg kanskje hadde ventet det.
Ellers gikk vi langt, lørdagen gikk vi sannsynligvis langt over en mil. Rue Mouffetard med marked i gatene og Place de la Contrescarpe på toppen, Den romerske arenaen i Paris og Panthéon i Latinerkvarteret. Deretter gikk vi fra Louvre, gjennom Carousel og Tuilileries, over Concordeplassen og opp hele Champs-Elysées til Triumfbuem, som vi selvsagt også besteg. Der oppe var det noen pistoler det var mulig å få kjøpt, og som satte noen av guttene litt i ubalanse. Men det gikk bra, og vi kom oss helskinnet ned igjen. Middag på restauranten Oh-la-la om kvelden sammen med jentene fra Bayeux.
Dagen etter var vi på internasjonal messe i Notre-Dame. Det internasjonale bestod i at en av tekstlesningene foregikk på engels, og at det ble holdt en liten preken på engelsk. På programmet vi fikk utdelt, var imidlertid tekstene oversatt til engelsk, tysk, spansk og italiensk. Ikke norsk. Etter en kebablunsj i Latinerkvarteret tok vi métro til Trocadero hvorfra vi spaserte over til Eiffeltårnet. Det er ganske mange trappetrinn opp til toppen som rager 321 meter over bakken, kunne Didrik fortelle oss, men den største påkjenningen for en del av oss er nok heisen det siste stykket, der hvor det er umulig å gå trappene. Middag om kvelden i Larinerkvarteret, denne gangen sammen med jentene fra Lyon. En av guttene fra Rouen ble nødt til å vaske opp fordi seksjonen ikke hadde råd til å betale for alle. Også det ble tatt med godt humør.
Mandag var vi innom Place Vosges før vi tok métro på ny til kirkegården Père Lachaise. Her ligger mange kjente franskmenn begravet, det er mange kjente minnesmerker her, og elevene gjorde noen oppgaver før vi kunne gi oss det som mange tydeligvis hadde store forventninger til i vold – shopping. Om kvelden så vi La Cantatrice Chauve i Théâtre de la Huchette før vi spiste middag på den andre siden av gaten, denne gangen sammen med både jentene fra Bayeux og Lyon. De oppmerksomme guttene fra Rouen hadde lagt merke til endringer i teksten i teateroppsettingen. Veldig bra!

Tirsdag var vi i Versailles. Mye gåing, køståing, men det er morsomt å ha vært der. Kort besøk på Starbucks sammen med jentene fra Bayeux og Lyon, hvor en av guttene fra Rouen ble nærmest lamslått da han for første gang i sitt liv smakte frappuccino, denne drikken som er laget for at jenter som ikke liker kaffe også skal kunne tro/si at de drikker kaffe, før vi dro tilbake til Paris. Litt shopping igjen, deretter konsert i La Sainte Chapelle med Mozarts Divertimento, Albinonis Adadgio og Vivaldis Fire Årstider. Etter det båttur på Seinen i et virkelig høstkjølig Paris før vi spiste middag i Latinerkvarteret, denne gangen uiten jenter verken fra Bayeux eller Lyon.

Onsdag morgen besøk i Musée d’Orsay hvor Monets bilder av katedralen i Rouen henger. Der er også et bilde han har malt i Norge – Kolsåstoppen, og et bilde av Munch – Sommernatt i Åsgårdsstrand. Deretter kebablunsj før vi mette og fornøyde tok toget tilbake til Rouen.