Jul på lycée Corneille

Godt hjulpet av Pierre Corneille, og som avslutning på et flott halvår her i Rouen, ønsker seksjonsleder alle elever og foresatte en riktig god jul og et godt nytt år.

Julefest på lycée Corneille

Julefesten ble en stor success, både for arrangørene og gjestene. Selv om secondene i år er litt svakere enn tidligere målt i kvantitet, skorter det ike på kvaliteten. Alle sluttet helhjertet opp om forberedelsene, sauen ble slaktet, fenalårene forskriftsmessig speket, reinsdyr- og elgpølsene likeså, laksen fisket og både røkt og marinert. I tillegg ble det laget eggerøre av 180 egg (hvor mye salt skal man egentlig ha i da?), potetsalat av et ukjent antall kilo poteter, et assortert utvalg sild osv. La gå med at grøten ble svidd, hvem bryr seg om slike detaljer? At vi ikke fant kaffemaskinene får også stå sin prøve. Akevitten og de hjemmelagde, artisanale pepperkakene veide visst opp det. At gløggen ikke ble servert før 2015 gjorde heller ingen ting. Vi er da i Frankrike!

Luciaopptoget var en opplevelse av de sjeldne, likevel overgikk secondenes underholdning all forventning. I løpet av en skoledag fikk så godt som alle lærerne sine pass påskrevet; Demonforts bruk av donc, Pembertons tavletørking, en norsk-/fransklærers fascinasjon for rullebåndet på metrostasjonen Montparnasse i Paris (det går virkelig fort!!), Rougets uttaleøvelser og begeistring for vektforskjellen mellom Asterix og Obelix, Pages, Baywatch og dataspill, Espiard og lukkete/åpne dører, Viviens matematikkundervisning og Georgs besøk hos Frezza (tu es debile ou quoi?) etter å ha gått seg bort på toalettet. Flott avslutning med norske julesanger, og stemingen var til å ta og føle på under den tostemte versjonen av Deilig er jorden.

En strålende forestilling, som secondene hadde utarbeidet og innstudert så godt som på egen hånd. Vi har brukt maks fire fransktimer på det, ellers har guttene jobbet på internatet om kveldene (når de ikke spiller Warcraft), og i noen av de fritimene de så generøst er blitt tilgodesett med noen av helgene i høst. Dette arrangementet kan secondene virkelig være stolte av.

Natten ble lang, skjeggmofsen var innom fire ganger før vi kunne gå ut porten kl. 0415 etter å ha vasket gryter, skrubbet benker og ryddet bort en aldeles utrolig mengde søppel. En stor honnør til Martin som tok seg av grøtgryta. Den alene tok det 45 minutter å får nesten ren. Nå gleder alle seg til onsdag kveld kl. 1955.

Joyeux Noël à tout le monde!

Pepperkaker

Secondene i Rouen er på ingen måte tapt bak noen kjøkkendør. Ikke før er de kommet av toget etter en strabasiøs helg i Lyon, så bærer det hjem til seksjonslederen for å forberede onsdagens julefest. Nå er det bare pepperkakene som mangler, og de må være i havn innen internatet stenger dørene klokken 23. Sirupen til kaken er innkjøpt i en helsekostbutikk, det heter forresten melasse på fransk, og den minner ikke så mye om den sirupen vi bruker hjemme. Malt nellik var heller ikke så lett å finne, så det kan nok hende det vanker en og annen nellikspiker i deigen. Alle gikk imidlertid til verket med liv og lyst, og hvem trenger IKEA når man kan lage pepperkakene selv? Nå gleder vi oss til julefesten, i grunnen synes vi ikke vi trenger gjøre mer når vi kan server DE pepperkakene. God jul!

D-dagsstrendene

Kjempefin tur til D-dagsstrendene med terminalene og premierene fra Rouen og Bayeux. Nokså presis avreise fra Rouen rundt klokken 9, deretter nokså presis ankomst i Bayeux rundt klokken 11. Moules og poulet på Brasserie Arromanches før vi besøkte et imponerende museum som i detalj skildrer forberedelse og gjennomføring av Operasjon Overlord, Lord Mountbattens idé: ”As we have no harbor at our disposal, we shall bring our own”. På åtte måneder ble en kunstig havn bygget, og deretter tauet over kanalen fra Syd-England til Normandie uten at fienden hadde den ringeste anelse om hva som skulle skje. Vi er imponert ikke bare over omfanget av operasjonen, men særlig planleggingen og forberedelsene. Alle eventualiteter er tatt med i betraktning; grunnforhold, dybde, tidevannshastighet, forskjell mellom flo og fjære og trafikkavvikling på den kunstige havnen som i de tre månedene som fulgte D-dagen var verdens største havn. 2 1/2 million menn og 500 000 kjøretøy ble satt i land.
Etter besøket på muséet i Arromanches, dro vi til den amerikanske kirkegården. Det var også meningen å besøke den tyske kirkegården, men det ble det ikke tid til. Vi avsluttet runden på la Pointe du Hoc ved solnedgang i flott høstlys med en neste full måne over Omaha beach. Elevene fra Rouen var tilbake rundt klokken 21, akkurat tidsnok til å få forberedt seg litt til morgendagens prøver og prøvelser.

11. november

11. november er offisiell høytidsdag i Frankrike, og alle franske byer og landsbyer har sitt Monument aux morts til minne om alle som falt under 1. verdenskrig. Lycée Pierre Corneille har sitt eget Monument aux morts, og her foregår det alltid en markering dagen før selve fridagen. Det legges ned krans på vegne av skolen, byen Rouen og den norske seksjonen ved skolen. De franske elevene leser gjerne et brev fra en slektning som var soldat eller en eller annen form for øyenvitnebeskrivelse. De norske elevene i 1ère hadde oversatt fire vers av Nordahl Griegs ”Til ungdommen” som de leste vekselvis på norsk og fransk. De fire elevene som leste, Nils Alexander Bjerèn, Aleksander Mosberg, Christian Sivertsen og Emil Olai Espeland, gjorde en kjempefin innsats. Det var virkelig høytid over stunden, publikum var tydelig berørt fordi elevene fikk budskapet frem. Samtidig var det en flott markering av den norske seksjonen. I morgen drar vi til Arromanches!

Secondene i Paris

Paris! Jeg, bare – hallo!!! Den skallede sangerinnen grer seg fremdeles på samme måten, ja vel, men likevel syntes Paris å være en endeløs kamp mellom Starbucks og Panthéon, MacDonalds og Musée d’Orsay, shopping og Triumfbuen. Og for noen av elevene syntes svaret å være et ”ja takk, begge deler”, for andre et ”hvor mye må vi gjennomleve av det ene for å få lov til å gjøre mer av det andre”. Og hva det ene og det andre i dette tilfellet, det vil si moralen, er, det er det opp til leseren selv å finne ut av. (Hvor stammer dette litt omformulerte sitatet fra?)

Årets Paristur med secondene er over, og etter inntrykkene å dømme var det svært vellykket. Secondene fra Bayeux og Rouen bodde på et en-stjerners hotell midt i Latinerkvarteret, så sentralt at vi en ettermiddag helt tilfeldig støtte på en av lærerne fra Corneille med frue. Det sies at Paris er en landsby, og det fikk vi på en måte bekreftet her. Vi har sett det som bør sees i Paris under et første besøk; Eiffeltårnet, Triumfbuen, Champs-Elysées, Musée d’Orsay, Versailles, Panthéon og blant alle disse severdighetene har Starbucks åpnet mulighetene for Frappuccino, Trespresso og andre ting som skal få unge jenter som egentlig ikke liker kaffe til å kjøpe kaffe. Skikkelig kokekaffe har de visst ikke hørt om.

Blant de severdighetene som så ut til å vekke størst interesse, var Foucaults pendel i Panthéon. (I alle fall syntes seksjonslederen fra Rouen det.) Her fikk vi se hvordan man ved å bruke jorden selv som utgangspunkt, kunne vise at jorden dreier om sin egen akse. Tidligere hadde man sett på stjernene og iakttatt at de forandret seg, dog vendte de tilbake til samme formasjoner, og derav sluttet at det enten måtte være jorden selv som beveget seg eller himmelen som dreiet rundt jorden. Nå ble det utført et eksperiment ved hjelp av pendelen. Ved å iaktta at denne forandrer bane over urskiven, ser man at det er jorden som beveger seg rundt sin egen akse.

Opp til nivå to i Eiffeltårnet er det 668 eller 669 trappetrinn, derom strides de lærde. Derfra er det i alle fall heis, og når man er om bord i den, og den har begynt å stige, har de med tilløp til høydeskrekk inntrykk av at heisen aldri stanser. Det gjør den imidlertid, og fra 325 meters høyde er det en fantastisk utsikt over verdens vakreste by. Alle monumentene er synlige, og i mange tilfeller også bakken rundt fordi man står så høyt. Ja, hvorfor skulle man rive Eiffeltårnet etter 20 år? For det var i utgangspunktet meningen. Det var verdens høyeste bygning frem til 1927 da Chryslerbygningen i New York stod ferdig (og ett av målene med den var å slå Eiffeltårnet), og det var et enestående eksempel på datidens ingeniørkunst. Vi kan takke Marconi og de første radiobølgene for at tårnet ble stående. Med de første radiosendingene ble høye bygninger viktige, og dette berget Eiffeltårnet fra å bli revet. Pariserne selv så nemlig på det som en vederstyggelighet.

På matfronten har vi også hatt mange interessante opplevelser. Vi har spist både østers og snegler, og en av elevene tok endog sjansen på å spise Andouille – en særdeles velsmakende innmatspølse. Sistnevnte foregikk på den litt fasjonable restauranten La Coupole hvor både Jean-Paul Sartre, Edith Piaf, Yves Montand og Simon de Beauvoir var avbildet som tidligere stamgjester. I tillegg hadde seksjonslederen fra Bayeux vært der i sin ungdom og mente dette var en opplevelse også dagens unge burde få ta del i. Og det var veldig trivelig.

Etter fem dager i Paris vendte elevene tilbake til hjembyene sine for å tilbringe en uke i sine respektive vertsfamilier. Høstferien er over torsdag 6. november, men så er det bare snaue halvannen måned til secondene kan vende hjem etter nesten fire måneder i utlendighet, Fire måneder som etter alt å dømme har gått veldig bra, men det blir samtidig også godt å komme hjem. I mellomtiden venter imidlertid både skole og seksjonsaktiviteter. Tiden går utrolig fort i Haute Normandie!!

DAG SOLSTAD

En litt kald og grå kveld i oktober gjestet Dag Solstad Rouen i forbindelse med at boken Genanse og verdighet er blitt oversatt til fransk. Redaktøren for skandinavisk litterattur, Michel Linden, redegjorde for valget av nettopp denne boken, og vi fikk også høre litt om diskusjonen rundt valget av den franske tittelen Honte et dignité, hvor jo genanse og honte egentlig ikke overlapper hverandre. Faktum er at det var vanskelig å finne et dekkende ord som samtidig skulle fungere godt som boktittel.

Det var flere rent fransktalende i denne salen enn under Tove Nilsen besøk i Paris for drøyt en uke siden. De norske elevene hadde møtt tallrikt frem, likeledes noen av lærerne på Corneille.
Dag Solstad fortalte om sin forfatterkarriere, sin politiske tilknytning, bakgrunnen for enkelte av bøkene hans og han avsluttet med å lese de første sidene av boken. Alt i alt en interessant kveld både for elever, lærere og andre fremmøtte.

Dag Solstad svarer på spørsmål til simultantolken og publikum.

Elever fra Coneille, og andre, som nå har fattet en ny og sterk interesse for Dag Solstads forfatterskap.