Georgs fantastiske replikk kunne ha vært en så langt i fra mager trøst om yr.nos værmelding for Korsika i ferieuka vår hadde slått til. Replikken ble det imidlertid ikke bruk for, fordi værmeldingene ble gjort, om ikke fullstendig, så i alle fall delvis til skamme.
Etter en grei togtur fra Rouen til Paris, og en behagelig transport med RER-B og Orlyval, kom vi oss omsider gjennom enregistrement og contrôle de securité. Nå hadde ikke alle valgt RER som transportmiddel til flyplassen, og ulikt valg av befordringsmiddel førte til en del diskusjon senere på turen om hvem som egentlig var skyld i at Air Frances A321 forlot Orly en time forsinket. Dette er en sak vi får holde innad i seksjonen.
Selve oppholdet ble i alle fall langt bedre enn det den ovennevnte værmeldingen la opp til. Allerede søndag formiddag, under byvandringen, hadde mange lagt opp til shorts og t-skjorte. Senere på dagen gikk vi en fin fottur via Place d’Austerlitz og det gigantiske Napolonmonumentet til Bois des Anglais. Deretter fulgte vi Le Sentier des Crêtes (som betyr noe sånt som fjellkam/fjellrygg, og det gir jo mening) ut mot Les Iles Sanguinaires (som betyr blodtørstig/morderisk/grusom).
Mandag tok vi den smalsporete jernbanen fra Ajaccio til Cortes. Cortes var setet for den korsikanske selvstendighetsbevegelsen som oppstod på 1700-tallet i vakuumet mellom Genovas stadig svakere grep om Korsika og den franske maktovertakelsen i 1769, for øvrig samme år som Napoleon ble født i Ajaccio. I denne perioden ble Korsikas første universitet opprettet i Cortes. Det ble stengt av franskmennene i 1769 og ikke gjenåpnet før i 1981 etter en hard kamp fra korsikanernes side. En parallell til vår egen kamp for å få opprettet universitetet i Oslo som førte frem først i 1811, og da bestod heller ikke unionen i mer enn tre år til. En imponerende Citadell troner over byen, med en fantastisk trapp ned mot veien som fører inn til et annet av kjennetegnene ved Cortes – utgangspunkt for fotturer. Vi hadde bestemt oss for å gå innover Vallée du Tavignano, men ved utgangspunktet ble vi litt skremt, ikke av værmeldingen, men av faremeldingen. Det stod rødt, altså var det meldt fare i dag. Hva det var som var farlig, var ikke så lett å få brakt på det rene. Imidlertid hadde flere av elevene store problemer med å forsere ville kuer og andre dyr vi traff underveis, og kanskje det var dette man hadde tenkt på?
Etter noen timers gange var vi fremme ved La passerelle du Tavignano – målet for turen. Her hadde vi litt regnvær underveis, og dette var vel den eneste dagen hvor vi kanskje til en viss grad kunne ha hatt bruk for Georgs replikk. Likevel var det noen som fristet badelykken (Christer og Martin R), noen badet ufrivillig på broen (Martin U), mens de øvrige søkte litt ly for regnet under busker og trær. På turen tilbake dukket imidlertid solen opp igjen, og det ble en fin ettermiddag. Vel tilbake hadde vi tilbakelagt 15 km, og flere av oss nøt en velfortjent forfriskning ved ankomsten til Cortes. Der oppstod det litt forvirring med hensyn til togtidene, men også det gikk bra til slutt.
Tirsdag var dagen for det som vel skulle bli den mest spektakulære opplevelsen – rafting i tomannskajakker. Å styre en lett, gummitomannskajakk nedover strykene, skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. En del av oss tok veldig mange stryk både sidelengs og baklengs, og noen av oss fikk også merke hvordan våtdrakten fungerer i vannet. Og at selv om våtdrakten fungerer, er det ganske kaldt på beina. Selve nedfarten tok drøye to timer, ingen av oss ble funnet verdige til å ta det vanskeligste stykket. Der måtte samtlige bære kajakkene forbi. Vel fremme hoppet de barskeste av elevene (som vel var alle bortsett fra seksjonslederen som allerede for lengst hadde overskredet grensen for hva han egentlig tør, ledsageren derimot er mye modigere) fra brua over elva – et fall på syv meter. Deretter fulgte en del heftige omkledningsscener, de er sikkert vel dokumentert på facebook. Om kvelden var det seksjonsmiddag på L’Aquarium hvor vi feiret Øyvinds og Martins 19-årsdager, nytt styre i Ganger-Rolv og ny redaktør i Gjallarhorn.
Onsdag hadde vi en fridag. Seksjonslederen og ledsageren hadde tilbudt løpetur fra Les Iles Sanguinaires via Le Sentier des Crêtes til Ajaccio, rundt 15 – 16 km. Det slo dårlig an, elevene valgte å ta sin tilflukt til sol-, strand- og badelivet.
Torsdag var det nok en gang duket for sportlige aktiviteter. Havkajakk og terrengsykkel i strålende solskinn. Senere på dagen Ganger-Rolvleker på bystranden, arrangert av Såndr, Aleksander og Henrik A, vunnet også i år av Christian. Kvelden fri. Ledsageren vant for øvrig € 280 på kasinoet i Ajaccio om kvelden.
På flyplassen i Ajaccio før avreisen var vel alle enige om at det hadde vært en fin ferie, med en passelig kombinasjon av aktiviteter, læring og sosialt samvær. Og kanskje det viktigste av alt, det ble forhåpentligvis knyttet bån
d innad i seksjonen …
Etter en grei togtur fra Rouen til Paris, og en behagelig transport med RER-B og Orlyval, kom vi oss omsider gjennom enregistrement og contrôle de securité. Nå hadde ikke alle valgt RER som transportmiddel til flyplassen, og ulikt valg av befordringsmiddel førte til en del diskusjon senere på turen om hvem som egentlig var skyld i at Air Frances A321 forlot Orly en time forsinket. Dette er en sak vi får holde innad i seksjonen.
Selve oppholdet ble i alle fall langt bedre enn det den ovennevnte værmeldingen la opp til. Allerede søndag formiddag, under byvandringen, hadde mange lagt opp til shorts og t-skjorte. Senere på dagen gikk vi en fin fottur via Place d’Austerlitz og det gigantiske Napolonmonumentet til Bois des Anglais. Deretter fulgte vi Le Sentier des Crêtes (som betyr noe sånt som fjellkam/fjellrygg, og det gir jo mening) ut mot Les Iles Sanguinaires (som betyr blodtørstig/morderisk/grusom).
Mandag tok vi den smalsporete jernbanen fra Ajaccio til Cortes. Cortes var setet for den korsikanske selvstendighetsbevegelsen som oppstod på 1700-tallet i vakuumet mellom Genovas stadig svakere grep om Korsika og den franske maktovertakelsen i 1769, for øvrig samme år som Napoleon ble født i Ajaccio. I denne perioden ble Korsikas første universitet opprettet i Cortes. Det ble stengt av franskmennene i 1769 og ikke gjenåpnet før i 1981 etter en hard kamp fra korsikanernes side. En parallell til vår egen kamp for å få opprettet universitetet i Oslo som førte frem først i 1811, og da bestod heller ikke unionen i mer enn tre år til. En imponerende Citadell troner over byen, med en fantastisk trapp ned mot veien som fører inn til et annet av kjennetegnene ved Cortes – utgangspunkt for fotturer. Vi hadde bestemt oss for å gå innover Vallée du Tavignano, men ved utgangspunktet ble vi litt skremt, ikke av værmeldingen, men av faremeldingen. Det stod rødt, altså var det meldt fare i dag. Hva det var som var farlig, var ikke så lett å få brakt på det rene. Imidlertid hadde flere av elevene store problemer med å forsere ville kuer og andre dyr vi traff underveis, og kanskje det var dette man hadde tenkt på?
Etter noen timers gange var vi fremme ved La passerelle du Tavignano – målet for turen. Her hadde vi litt regnvær underveis, og dette var vel den eneste dagen hvor vi kanskje til en viss grad kunne ha hatt bruk for Georgs replikk. Likevel var det noen som fristet badelykken (Christer og Martin R), noen badet ufrivillig på broen (Martin U), mens de øvrige søkte litt ly for regnet under busker og trær. På turen tilbake dukket imidlertid solen opp igjen, og det ble en fin ettermiddag. Vel tilbake hadde vi tilbakelagt 15 km, og flere av oss nøt en velfortjent forfriskning ved ankomsten til Cortes. Der oppstod det litt forvirring med hensyn til togtidene, men også det gikk bra til slutt.
Tirsdag var dagen for det som vel skulle bli den mest spektakulære opplevelsen – rafting i tomannskajakker. Å styre en lett, gummitomannskajakk nedover strykene, skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. En del av oss tok veldig mange stryk både sidelengs og baklengs, og noen av oss fikk også merke hvordan våtdrakten fungerer i vannet. Og at selv om våtdrakten fungerer, er det ganske kaldt på beina. Selve nedfarten tok drøye to timer, ingen av oss ble funnet verdige til å ta det vanskeligste stykket. Der måtte samtlige bære kajakkene forbi. Vel fremme hoppet de barskeste av elevene (som vel var alle bortsett fra seksjonslederen som allerede for lengst hadde overskredet grensen for hva han egentlig tør, ledsageren derimot er mye modigere) fra brua over elva – et fall på syv meter. Deretter fulgte en del heftige omkledningsscener, de er sikkert vel dokumentert på facebook. Om kvelden var det seksjonsmiddag på L’Aquarium hvor vi feiret Øyvinds og Martins 19-årsdager, nytt styre i Ganger-Rolv og ny redaktør i Gjallarhorn.
Onsdag hadde vi en fridag. Seksjonslederen og ledsageren hadde tilbudt løpetur fra Les Iles Sanguinaires via Le Sentier des Crêtes til Ajaccio, rundt 15 – 16 km. Det slo dårlig an, elevene valgte å ta sin tilflukt til sol-, strand- og badelivet.
Torsdag var det nok en gang duket for sportlige aktiviteter. Havkajakk og terrengsykkel i strålende solskinn. Senere på dagen Ganger-Rolvleker på bystranden, arrangert av Såndr, Aleksander og Henrik A, vunnet også i år av Christian. Kvelden fri. Ledsageren vant for øvrig € 280 på kasinoet i Ajaccio om kvelden.
På flyplassen i Ajaccio før avreisen var vel alle enige om at det hadde vært en fin ferie, med en passelig kombinasjon av aktiviteter, læring og sosialt samvær. Og kanskje det viktigste av alt, det ble forhåpentligvis knyttet bån
d innad i seksjonen …
