Da Ganger-Rolv og følget kom til Rouen i 882, er jeg sikker på at de hadde bedre plass enn etterkommerne som kom til Rouen for å feire 17. mai i 2010. Over 50 elever har til tider vært innlosjert i fem leiligheter. Det må en jo si er sporty både av de som stiller husrom til disposisjon, og de som tar til takke med slike forhold. Og elevene møtte friske og opplagte til årets 17. maitog som tradisjonen tro, gikk fra Vieux Marché via Ganger-Rovstatuen til Skolegården på Corneille. Skårungen, Joachim, heiste flagget mens Didrik og Magnus gikk ham til hånde. Under generalprøven var det vindstille, flagget ble dermed hengende litt slapt rundt flaggstrangen. Nå var det imidlertid en liten bris, og flagget blafret lett i vinden til tonene av ”Ja, vi elsker.” Deretter holdt presidenten i Ganger-Rolv en morsom og inspirert tale. Deretter holdt seksjonslederen den samme talen som i fjor, dog korrigert opp for noen feil i fransken. Det var imidlertid ingen som kommenterte på at det var den samme talen, altså var en kort repetisjon på sin plass.
Etter seremonien i skolegården på Corneille serverte skolen frokost før vi bega oss til bussen som skulle befordre oss til Caudebec-en-Caux. Her er det en markering hvert år på 17. mai hvor blant annet franske veteraner deltar. Der imponerte nordmennene de innfødte med å kunne to ulike nasjonalsanger, og de norske sang Marseillesen like bra som de franske elevene som også var der. Caudebec-en-Caux er stedet hvor flyet Latham47 ble bygget på 20-tallet. Dette flyet skulle egentlig brukes i et forsøk på å krysse Atlanteren. Imidlertid forsvant Nobile – italiensk polfarer – i et forsøk på å komme først til Nordpolen. Amundsen, som var Nobiles rival, bestemte seg for å spørre den franske regjering om å låne flyet og med det forsøke å finne Nobile. Ikke en filantropisk handling altså, men snarere en mulighet til å vise verden hvem som var fremst, best og størst. Og som en skjebnens ironi styrtet flyet ikke lenge etter at det hadde tatt av fra Tromsø. Både Amundsen og følget omkom.
Dagen ble avsluttet med lunsj på restauranten Le grand Sapin. Deretter bar det tilbake til Rouen, gjestene dro tilbake til sitt og Roeungutta hjem for å rydde, noen for å sove. Gratulerer med dagen!
Onsdag 26. mai gjestet tidligere Corneille-elev Henning Hunthorp Johansen Den norske seksjonen i Rouen. Han gikk ut fra Corneille i 1981 og er dermed født, viste det seg, i samme år som seksjonslederen. Henning lever av å selge sin Europakunnskap til interesserte gjennom sitt firma KjennEuropa. Han tilbød seg å holde et foredrag for oss også om EU, EØS, forholdet dem i mellom og Norges forhold til begge. Fordraget var stipulert til to timer og varte i nærmere tre. Henning har så mye på lager at tiden fort ble knapp og en av elevene sa dagen etterpå at Henning sikkert uten problemer kunne ha snakket i tre timer til. Men kjedelig var det ikke. Han ga oss en lett og levende innføring i forholdet mellom EUs ministerråd, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. EU-kommisjonen foreslår direktiver, de vedtas deretter i minsterrådet og EU-parlamentet. Det er dette som tidligere kaltes Codecision, men som nå har fått en annen betegnelse jeg dessverre allerede har glemt. Enkelte saksområder er imidlertid unntatt behandling i parlamentet, for eksempel alt som har med EUROen å gjøre. Hva er Qualified double majority? Hva er Subsidiarity? Hva er grunnen til at Norge ikke har avvist ett eneste EU-direktiv? Er EØS-avtalen, som tidligere ambassadør Eivind Berg skal ha uttalt det, ”en husmannskontrakt, men en god husmannskontrakt”? Alt dette fikk vi til dels gode og utfyllende svar på i løpet av et langt og interessant foredrag. Foredraget til Henning ble honorert med et måltid på La Couronne om kvelden. Der ble det mer både EU og utenrikspolitikk, samt ”des croquants des pieds de mouton à la vinaigrette de tomates”.
