Tirsdag etter vinterferien var Jan Pedersen på besøk på Corneille. Han var elev her fra 1952 – 1955, så det er altså en stund siden. Mye på skolen var nytt for ham, men mange av bygningene stod også som den gang. I hans tid bodde de som regel alle tre årene på internatet, det vil si en sovesal i øverste etasje enten på infirmeriet eller på Corneille. Der hadde de hver sin seng hvor lakenene måtte strekkes hver morgen. Private eiendeler hadde de i et lite skap ved sengen. Han syntes dermed ikke internatlivet i dag hørtes så ille ut. De var hjemme bare i sommerferien, de øvrige feriene tilbrakte de i Frankrike. Men de var på skiferie hvert år ...Jan Pedersen er professor i ernæringsmedisin. Han gikk i sin tid den linjen som tilsvarer dagens S, og han kunne fortelle at han hadde hatt veldig mye glede av all den matematikken, fysikken og kjemien han hadde med seg fra Frankrike. Det gjorde sitt til at starten på studiene gikk greiere. Han var i det hele tatt veldig fornøyd med å ha gått på Corneille, og han sa at det hadde hatt mye å si for ham senere i livet, på mange måter. Som professor i ernæring kom han med lovord om det franske kostholdet, og han oppfordret sterkt til å benytte seg av måltidene i kantina. Særlig nå som det også er gratis for de norske elevene. Han var mer reservert i forhold til det norske kostholdet. Han fortalte ting om kartongpizzaen som jeg ikke var klar over, kartongpizza som vel er i ferd med å bli, om det ikke allerede er, Norges nasjonalrett.
Jan Pedersen hadde med seg kone og dattersønn, Bernt Johan Damslora. Også farfaren til Bernt Johan, Bjarne Damslora ,har gått på Corneille. Han er som morfaren blitt lege med geriatri som spesiale. Bernt Johan går nå i 9. klasse, så her har vi kanskje en kandidat om to år. Tradisjonene hviler i alle fall på ham.
