men likevel syntes Paris å være en endeløs kamp mellom Starbucks og Panthéon, MacDonalds og Musée d’Orsay, shopping og Triumfbuen. Og for noen av elevene syntes svaret å være et ”ja takk, begge deler”, for andre et ”hvor mye må vi gjennomleve av det ene for å få lov til å gjøre mer av det andre”. Og hva det ene og det andre i dette tilfellet, det vil si moralen, er, det er det opp til leseren selv å finne ut av. (Hvor stammer dette litt omformulerte sitatet fra?)Årets Paristur med secondene er over, og etter inntrykkene å dømme var det svært vellykket. Secondene fra Bayeux og Rouen bodde på et en-stjerners hotell midt i Latinerkvarteret, så sentralt at vi en ettermiddag helt tilfeldig støtte på en av lærerne fra Corneille med frue. Det sies at Paris er en landsby, og det fikk vi på en måte bekreftet her. Vi har sett det som bør sees i Paris under et første besøk; Eiffeltårnet, Triumfbuen, Champs-Elysées, Musée d’Orsay, Versailles, Panthéon og blant alle disse severdighetene har Starbucks åpnet mulighetene for Frappuccino, Trespresso og andre ting som skal få unge jenter som egentlig ikke liker kaffe til å kjøpe kaffe. Skikkelig kokekaffe har de visst ikke hørt om.
Blant de severdighetene som så ut til å vekke størst interesse, var Foucaults pendel i Panthéon. (I alle fall syntes seksjonslederen fra Rouen det.) Her fikk vi se hvordan man ved å bruke jorden selv som utgangspunkt, kunne vise at jorden dreier om sin egen akse. Tidligere hadde man sett på stjernene og iakttatt at de forandret seg, dog vendte de tilbake til samme formasjoner, og derav sluttet at det enten måtte være jorden selv som beveget seg eller himmelen som dreiet rundt jorden. Nå ble det utført et eksperiment ved hjelp av pendelen. Ved å iaktta at denne forandrer bane over urskiven, ser man at det er jorden som beveger seg rundt sin egen akse.
Opp til nivå to i Eiffeltårnet er det 668 eller 669 trappetrinn, derom strides de lærde. Derfra er det i alle fall heis, og når man er om bord i den, og den har begynt å stige, har de med tilløp til høydeskrekk inntrykk av at heisen aldri stanser. Det gjør den imidlertid, og fra 325 meters høyde er det en fantastisk utsikt over verdens vakreste by. Alle monumentene er synlige, og i mange tilfeller også bakken rundt fordi man står så høyt. Ja, hvorfor skulle man rive Eiffeltårnet etter 20 år? For det var i utgangspunktet meningen. Det var verdens høyeste bygning frem til 1927 da Chryslerbygningen i New York stod ferdig (og ett av målene med den var å slå Eiffeltårnet), og det var et enestående eksempel på datidens ingeniørkunst. Vi kan takke Marconi og de første radiobølgene for at tårnet ble stående. Med de første radiosendingene ble høye bygninger viktige, og dette berget Eiffeltårnet fra å bli revet. Pariserne selv så nemlig på det som en vederstyggelighet.
På matfronten har vi også hatt mange interessante opplevelser. Vi har spist både østers og snegler, og en av elevene tok endog sjansen på å spise Andouille – en særdeles velsmakende innmatspølse. Sistnevnte foregikk på den litt fasjonable restauranten La Coupole hvor både Jean-Paul Sartre, Edith Piaf, Yves Montand og Simon de Beauvoir var avbildet som tidligere stamgjester. I tillegg hadde seksjonslederen fra Bayeux vært der i sin ungdom og mente dette var en opplevelse også dagens unge burde få ta del i. Og det var veldig trivelig.
Etter fem dager i Paris vendte elevene tilbake til hjembyene sine for å tilbringe en uke i sine respektive vertsfamilier. Høstferien er over torsdag 6. november, men så er det bare snaue halvannen måned til secondene kan vende hjem etter nesten fire måneder i utlendighet, Fire måneder som etter alt å dømme har gått veldig bra, men det blir samtidig også godt å komme hjem. I mellomtiden venter imidlertid både skole og seksjonsaktiviteter. Tiden går utrolig fort i Haute Normandie!!
