Siden 1918 har norsk ungdom hatt anledning til å ta fransk videregående skole, det som i riktig gamle dager het examen artium og som på fransk heter baccalaureat, ved lycée Pierre Corneille i Rouen. Hvert år siden den gang, med unntak av årene rundt andre verdenskrig, har åtte elever begynt ved skolen for så å fullføre tre år senere. Etter tre års skolegang får de norske elevene med seg en svært vel ansett eksamen, og de er også flytende i et av de mest elegante språkene i denne verden - fransk.
Rouen fra panoramapunktet øst for byen.Lycée Pierre Corneille er en av de mest populære videregående skolene i Normandie. Søkningen er stor, og nivået høyt. Forfatterne Gustave Flaubert, Guy de Maupassant og Pierre Corneille har vært elever ved skolen. Skolen ligger, som ovenfor nevnt, i byen Rouen, hovedstaden i Normandie. Rouen ligger ved Seinen om lag 130 km nordvest for Paris. Byen var i vikingtiden et viktig handelssentrum, og kontakten med de hjemlige vikingene var stor. Vikingene grunnla byen i 825, og Ganger-Rolv, som i følge legenden var fra Ålesund, ble i 911 hertug av Normandie. Han skal også ha vært stamfar til Wilhelm Erobreren som noe senere erobret Storbritannia. Olav den hellige ble døpt i Rouen før han dro hjem for å kristne Norge. Det var også i Rouen engelskmennene brente Jeanne D’Arc på bålet i 1431 etter at hun hadde ledet de franske troppene mot slutten av hundreårskrigen.
Ganger-Rolvstatuen i parken ved Hôtel de ville, med inskripsjonen: Nous en resterons maîtres et seigneurs.Skolen er grunnlagt noe senere, i 1593 av Jesuitterordenen, og hovedbygningen er mer enn 400 år gammel. Siden har skolen vært bygget på flere ganger, og i dag er det 1700 elever og 170 lærere her. Det er ti klasser på hvert trinn, i tillegg til forberedelsekurs for de franske høyskolene (les grandes écoles).
Skoleuken på 30 timer er fordelt på åtte timer fra 8 til 18 mandag, tirsdag, torsdag og fredag og på fire timer fra 8 til 12 onsdag og lørdag. Skoletimene er på 55 minutter. Det er to timers (stort sett) lunsjpause hver dag. Alle franske skoler har fri i alle fall onsdag ettermiddag etter at kirke og stat skilte lag i 1905, og elevene fikk onsdagen fri til privat kristendomsundervisning. I dag brukes denne tiden og til dette, men kanskje like mye til sport og fritidsaktiviteter. Alle fag bortsett fra annet fremmedspråk er felles i første klasse, i andre klasse velger elevene mellom følgende linjer:
S – Scientifique – tilsvarer vår gamle naturfaglinje
ES – Economie et sociale – tilsvarer vår gamle samfunnsfag/økonomiske linje
L – Litteraire – tilsvarer på en måte vår gamle språklinje
I tillegg velger man et fordypningsfag, en option.
De norske elevene tar norsk som fremmedspråk og går opp til eksamen i norsk for franske elever som tar norsk som fremmedspråk. Dette sier seg selv at dette sparer dem for noen uketimer, og de er garantert en god karakter.
Karaktersystemet i Frankrike går fra 0 – 20, og man må ha snitt på 10 for å stå. Fagene har ulik vekting, noen fag gir flere poeng, andre gir færre. En karakter under 10 i ett fag kan veies godt opp av en karakter på over 10 i et fag som veier tyngre. Generelt pleier de norske elevene å gjøre det ganske godt. Så langt er det ingen av de norske som ikke har stått til eksamen.
Skoleåret starter tidlig i september og er ferdig i begynnelsen av juli. På videregående i Frankrike er det eksamen i alle fag, de karakterene lærerne gir underveis blir dermed bare veiledende. Det første år er det ingen eksamen, det andre året er det eksamen i fransk og biologi og det tredje året er det eksamen i alle fag. Skolegangen i Frankrike er svært ulik det vi er vant med. Undervisningen er mer lærerstyrt, det er i mange tilfelle strengere disiplin og det er ganske mye skolearbeid. Det er svært uvanlig at fransk skoleungdom har arbeid ved siden av skolen.
De norske elevene får stipend både fra Frankrike og Norge. Det første året bor elevene på internat i uka og hos vertsfamilier fra lørdag ettermiddag til søndag kveld. De to siste årene bor de i egne hybler eller leiligheter som de ofte deler med en eller to av de andre norske elevene. Det er en norsk seksjonsleder ved skolen som gir undervisning i fransk den første tiden for de nyankomne. I tillegg er det noen timers norskundervisning i uken på alle tre trinn. Seksjonslederen er dessuten behjelpelig med alle typer praktiske spørsmål. I feriene arrangerer seksjonen felles feriereiser til ulike steder i Frankrike. De norske elevene har et eget klasserom, de har dessuten sitt eget oppholdsrom, Valhall, som det er adskillig enklere å komme inni enn det var i den opprinnelige Valhall. Elevene i Rouen har dessuten sin egen forening, Ganger-Rolv, oppkalt etter Ålesunds store sønn, en av etterkommerne av dem som altså skal ha grunnlagt byen Rouen i 825.
Hvis du vil høre hva tidligere elever synes om å ha gått her, kan du gå inn på nettsiden til
Les Anciens, foreningen av tidligere norske elever ved lycée Corneille. Eller du kan gå inn på nettsidene til
lycée Pierre Corneille. Der finner du også litt informasjon om
La Section norvégienne.
Hvis du er ferdig med 10. klasse eller Vg1 og synes dette virker interessant, hvis du kunne tenke deg å få fransk eksamen, få opplevelse og erfaringer langt ut over det en vanlig skoleelev får og bli flytende i ett av de meste elegante språk som finnes, kan du gå inn på nettsidene til
Fylkesmannen i Vest-Agder og lese mer om tilbudet der. Der kan du også laste ned
søknadsskjema. NB: Det er ingen forutsetning at du har hatt fransk før. Søknadsfristen for skoleåret 2009/2010 er 1. april 2009.
For jenter er det tilsvarende tilbud i Bayeux og Lyon. Se de samme nettsidene som ovenfor, i tillegg
Bayeuxbloggen og
Lyonbloggen.
En litt kald og grå kveld i oktober gjestet Dag Solstad Rouen i forbindelse med at boken Genanse og verdighet er blitt oversatt til fransk. Redaktøren for skandinavisk litterattur, Michel Linden, redegjorde for valget av nettopp denne boken, og vi fikk også høre litt om diskusjonen rundt valget av den franske tittelen Honte et dignité, hvor jo genanse og honte egentlig ikke overlapper hverandre. Faktum er at det var vanskelig å finne et dekkende ord som samtidig skulle fungere godt som boktittel.
